9. august 2014

Energiøkonomisering

Da jeg var 23 år hadde jeg en sjef som var 28 år og jeg husker så godt en ting hun sa til meg:

- En dag våkner du opp og så kjenner du at det ikke går lenger. Du klarer ikke å være ute hele natten å feste og så stå opp tidlig for å prestere dagen etterpå.

Det er lenge siden jeg opplevde at den dagen kom. Men det er på flere områder enn akkurat det å feste og bli redusert at kroppen min har kjent at det ikke går lenger. I den mest hektiske studietiden min hadde jeg et fulltidsstudie, to jobber, et verv, frivillig arbeid og et sosialt liv. Alt jeg har gjort etter det måler jeg gjerne opp mot den tiden da jeg klarte og likte å sjonglere alle disse ballene i luften. Problemet med det er at den perioden varte bare et halvt år. Etter et halvt år så måtte jeg begynne å gi slipp på noen av ballene fordi jeg merket at jeg ikke presterte slik jeg ville og ikke minst at jeg hele tiden var sliten. Jeg hadde stilt for høye krav til meg selv. I stedet for å bruke energien min på å gjøre to ting bra, fordelte jeg energien min på så mange ting at jeg kun kunne gjøre dem halvveis.

På ergoterapistudiet lærte jeg om energiøkonomisering. Energiøkonomisering handler om å begrense det totale forbruket av krefter i hverdagen. Og jeg mener at prinsippene i tankegangen har overføringsverdi til alle mennesker uansett helsetilstand. Tankegangen er at alle har en mengde energi/overskudd. Denne må vi forvalte basert på hva vi ønsker oss av hverdagen. Ved å være bevisst hva det er i din hverdagen som gir deg best livskvalitet - kan du selv velge hva du vil investere eller begrense bruk av energien din på. Dette vil på sikt begrense den følelsen kanskje mange får av at de ikke strekker til.

Når jeg i dag kun har to baller i lufta - jobb og fritid, tenker jeg ofte at jeg burde kaste på en ball til. To er da for lite? Men så tenker jeg at jeg har det bra og at det å ha overskudd gjør at jeg åpner opp for mer spontanitet i hverdagen. Og det er viktig for meg.