14. mai 2014

En mann som hjelper til på egne premisser

Kjæresten min er ikke vant til å lage mat. Derfor er det vanskelig for han å komme med forslag til råvarer vi kan kjøpe når vi er på butikken. Han har en tendens til å velge lette matretter som inneholder mye kjøtt og lite grønnsaker. Vi bor ikke sammen så vi har ikke en felles handledag. Vi har en hverdag der matinnkjøpene er spontane og lite planlagte.

Jeg prøver å hjelpe han og guide han om hvordan sette sammen råvarer, når vi er på butikken. Jeg er stort sett tålmodig, men jeg var ikke så behjelpelig i går da det var hans tur til å være middagsansvarlig. Jeg bevegde meg bort fra kjøttdisken for å gi han rom og tid til å velge. Da han kom bort til meg etter stund med kyllingfilet og Mr. Lee nudler var min idiotiske reaksjon å si: "Sorry men det der kommer ikke jeg til å spise. Du kan spise det hvis du vil men jeg skal ikke spise det". Heldigvis tok han til motmæle og sa at enten så fikk jeg hjelpe han å velge ut noe eller så måtte jeg holde meningene mine for meg selv. Vi endte opp med en matrett som jeg kunne hjelpe han å lage.

Da vi kom hjem sovnet begge. Vi våknet opp altfor sent og jeg måtte løpe av sted for å rekke møtet jeg skulle på. Uten mat i magen selvfølgelig. Jeg var skrubbsulten og på veien stakk jeg innom McDonalds og kjøpte meg en ChickenSalsa meny (JEG VET!). Han sto opp etter at jeg dro og prøvde å lage en rett han aldri hadde lagd før og endte opp med mageknipe.

Så hva er lærdommen - hvis ikke du har noe hyggelig å si så ikke si det? 
Nei, jeg gjorde en kjempestor feil som jeg tror veldig mange kvinner gjør.
Jeg prøvde å kontrollere en situasjonen som jeg egentlig ikke trengte å kontrollere. 
Hadde det drept meg å spise kyllingfilet med nudler en dag? Nei. 
Vil jeg at kjæresten min skal føle at han kan bidra på sine egne premisser? Ja.

For hvilken versjon av meg kommer til å være vinneren i fremtiden? Hun som har full kontroll og gjennomførte middager hver dag eller hun som har en mann som hjelper til på kjøkkenet på egne premisser?