25. mars 2014

Seksuelt blikkfang

Beyoncé har vært en følgesvenn og en inspirasjon for meg helt siden jeg som 13-åring lå foran tven og sang med til Destinys Childs; Say my name.  Noe av det jeg har likt best er at Beyoncé har fremstått og promotert seg selv som ei sterk og selvstendig dame, noe hun da også er. Hun er sanger, låtskriver, plateprodusent, skuespiller, danser og moteskaper og i 2013 havnet hun på fjerdeplass i Forbes Magazine årlig kåring over det mest innflytelsesrike kjendisene i verden. 


Etterhvert som Bey ble eldre, gikk solo og ble sammen med Jay Z, ble også jeg eldre sammen med henne. Gjennom tyveårene har superhiter som; Crazy in love, Me, Myself and I, Run the world (girls) og Love on top vært soundtracks til livet mitt.

Men etter å ha sett hennes nyeste musikkvideo Partition fra det nye selvtitulerte albumet - Beyoncé. Sitter jeg med blandede følelser når det gjelder den selverklærte feministen Bey.


I åpningscenen sitter hun og spiser frokost med hubbyen sin. Hun har på seg briller, knallrød leppestift, hvit badekåpe og en sexy nattkjole. Hun prøver å få kontakt med personen som sitter på andre siden av bordet, men han er mer opptatt av avisen enn av henne. Og slik blir vi tatt med inn i en fantasi hvor Beyoncé er det ultimate blikkfang med sin superheite kropp og erotiske kostymer. Og det er fint det, men det som irriterer meg med denne musikkvideoen er at jeg opplever at hun trekker den hyperseksualiseringen som vi etter min mening allerede har nok av i det offentligerom, inn i ekteskapet/forholdet mellom to mennesker. Gjennom denne videoen opplever jeg at Beyoncé sender et budskap om at i tillegg til å være en power woman som gjør min egen greie, så skal jeg også være et dampende sexsymbol i forholdet mitt. Jeg skal være et seksuelt blikkfang for mannen min med lærtruser, piruetter, slikkende på en ispinne og dansende som en gepard. Ain`t nobody got time for that. Misforstå meg rett jeg er for heftig sex, uansett om det er i forhold eller ikke, men jeg er ikke for at kvinnen alene skal spille rollen som blikkfang.

Jeg syns allikevel at det kjipeste er å vite at Bey og Jay aldri kunne ha vært i hverandres sko. Jeg får nok aldri vite om Jay Z ser sexy ut i latex truser og med leggene rundt en strippestang. Jeg tror ikke artisten Jay Z har interesse av å dele visuelt med verden hvordan han utforsker sin seksualitet i ekteskapet med Bey. Menn gjør ikke slikt.

Jeg digger musikken til Beyoncé og jeg skal på ingen måte slutte å høre på henne, men det spørs om jeg i fremtiden kommer til å tenke at hun er bare er fierce og ikke en fierce feminist. 

Hva syns du?